Velferdens program : AVGANG / DEPONI

I 2023 og 2024 er tema for Velferdens program: Avgang / Deponi.

Gjennom en rekke befaringer, arbeidsopphold for fordypning og produksjon, kurs, utstillinger og seminarer, ser vi nærmere på problemstillinger rundt historisk, nåtidig og framtidig deponering av avgangsmasse fra gruvedrift i Sokndal og Dalane regionen.

Programmet er tverrfaglig, tverrkunstnerisk og multidisiplinært og skal utvikle nye kunstneriske produksjoner, gi rom for fordypning til studier i landskap, ny forskning, relasjonelle uttrykk og nye tanker !

Befaringer:

Våren 2023 gjennomfører vi 3 befaringer for grupper på ca 8 deltakere fra ulike kunstneriske disipliner og forskningsfelt. Gruppene drar på ekskursjoner, møter lokale eksperter, og spiser og snakker sammen. I disse møtene legger vi grunnlaget for videre utforskning av potensiale og problemstillinger knyttet til deponisituasjonene i Sokndal, som også kan ses opp mot globale miljøutfordringer rundt disponering og håndtering av menneskeskapt avfall.

Mer om tema avgang / deponi:

I bergverksindustrien er avgang en betegnelse på det verdiløse restproduktet som er igjen etter at de økonomisk verdifulle mineralene er skilt ut. Deponi er betegnelsen på et lagringssted for avfall. Avfall kan studeres både i konkret og symbolsk forstand, i ulike former for materie og som en årsak til og et symbol på Antropocen. Vi har et avfallsproblem fordi vi har sluttet å se på avfallet som en ressurs. Avgang / deponi og avfall generelt er blitt ensbetydende med noe vi må bli kvitt og som vi ikke vil knytte oss til. Men situasjonene er i rask endring her, og vi ser at avfallet vi produserer inngår som en stadig større del av samfunnsøkonomien. 

Gjennom programmet ser Velferden nærmere på hvilke uante muligheter som ligger begravd i disse nye og merkelige landskapene. Deponiene utgjør interessante steder fra et biologisk perspektiv men også fordi de er konstruerte, menneskeskapte og kunstige intervensjoner i våre omgivelser - som gir umiddelbare koblinger til science fiction, fantasien og det skapende kunstneriske rom. 

Prosjektet støttes av Kulturrådet, Rogaland Fylkeskommune og Sokndal Kommune, og gjennomføres i samarbeid med Jøssingfjord Vitenmuseum, Titania, Magma Geopark og Universitetet i Stavanger med flere. 

DEPONIER I SOKNDAL

SANDBEKK

På Sandbekk, i et dalføre overfor Velferden, ligger Titanias første landdeponi “Sandhauane”. Deponiet består av 6 millioner tonn grov avgangsmasse fra utvinningen av magnetitt og ilmenitt-konsentrat i perioden 1916-1965. Avgangen ble fraktet opp i jernbøtter på taubane, og hver bøtte rommet omtrent ett tonn. I dag er vi på Velferden aktive brukere av deponiet, og vi observerer hvordan naturen tar over de menneskelige inngrepene over tid. På 70-tallet startet Norsk Landbrukshøgskole (nå NMBU) et beplantningsprosjekt i samarbeid med Titania, for å begrense sandflukt og for å studere hva slags vekster som eventuelt kunne etablere seg i denne næringsfattige og forurensede sanden. Over en periode på 50 år har det etablert seg en relativt stor skog og et variert biologisk mangfold på deponiet. Vekstgrunnlaget er skrint og skogen er sårbar, og dette unike området fortjener nå videre undersøkelser og oppmerksomhet. 

TELLNES

Vi ønsker å sammenligne hva vi ser på det gamle sanddeponiet med utviklingen som foregår i Titanias nyere sanddeponi, som med dagens gruveaktivitet øker i volum med 300 tonn tilførsel pr time. Titania har lang historie med deponering av avgangsmasse i sjøen, men på grunn av ulike miljøorganisasjoners protest på nittitallet, ble Titania tvunget til å etablere et landdeponi. Landdeponiet er snart fullt, og det har nylig blitt avdekket fare for bevegelser dypt nede i sandmassene. NVE har plassert deponiet i farekategori 4, og krever stans i deponering fram til damanlegg er tilstrekkelig forsterket. Et skrekkscenario er at dammen ryker og tettstedet Åna-Sira, som ligger nedenfor deponiet, blir begravd på få minutter. Arbeidet med damforsterkningen er godt i gang, og i mellomtiden har Titania fått tillatelse til å deponere avgangsmassen sin i et midlertidig dalføre, som senere skal dekkes med stein. Titania sier selv at de har gruveplaner for de neste femti årene. For å kunne fortsette sin utvikling av bedriften, i henhold til høyere miljøkrav og regelverk for håndtering av avfall, blir bedriften nødt til å finne alternative løsninger for hva sanden kan brukes til. Titania er involvert i flere forskningsprosjekter for å finne alternativ bruk, slik at produktet kan inngå i en sirkulær og bærekraftig økonomi.

REKEFJORD STONE / NOAH

Rekefjord Stone er en steinleverandør i Sokndal (etablert på 60 tallet) som tar ut store mengder stein til blant annet veibygging i Europa. Selskapet er nylig kjøpt opp av Jelstein eide NOAH, som driver Langøya deponiet. For et par år siden presenterte NOAH sine planer om å gå igang med et planarbeid for å kunne deponere farlig avfall i et eldre steinbrudd, helt ute ved havet i Rekefjord. Steinbruddet skulle fylles med bunnaske og avfall fra byggenæring, og deretter dekkes med masse for så å bli et nytt industriområde. Forslaget møtte stor motstand hos lokalbefolkning og politikere, og ble stemt ned før de fikk sette i gang med konsekvensutredninger. Rekefjord Stone og NOAH ser videre på bærekraftige løsninger for hvordan de kan produsere stein, og samtidig ta imot avfall som utnytter og fyller de tomrommene som utvinningen etterlater. NOAH har mye erfaring med å tilbakeføre landskap til opprinnelig form, og ønsker å gjøre det samme i Rekefjord.