Nå interesserer jeg meg mest for den mest mangfoldige insektgruppen som finnes i verden, nemlig parasittiske vepser. Disse dyrene lever av å ta livet av andre insekter. Deres livstrategi medfører et «våpenkappløp» mellom vert og parasitt. Evolusjonen har gjort at dette «våpenkappløpet» utløser tilpasninger i anatomi og strategier for å bringe artenes generasjoner videre, som igjen gir en enorm diversitet i artene. Dette er virkelig spennende! I tillegg har få mennesker  jobbet med disse gruppene i Norge, det er derfor «enkelt» å gjøre nyoppdagelser. I deponiet på Sandbekk har jeg funnet flere arter som er nyoppdagelser i norsk fauna.

Sandbekk representerer mange miljøer og har samlet sett stor diversitet. Tvers over elva fra der Velferden er plassert er det flotte, varme skråninger med edelløvtrær og en rik planteflora med mange blomsterplanter. Når vi beveger oss oppover mot selve deponiområdet endres dette radikalt.

Deponiet er et ekstremt miljø på mange måter, det er et monolandskap bestående av sandkorn i én kornstørrelse, det vil si en ensartet sand. Selve sanden er næringsfattig og ustabil, noe som gjør det vanskelig for planter å etablere seg. For ca. 40 år siden ble det plantet ut flere ulike treslag i deponiet for å hindre sandflukt. Det finnes nå kun få plantearter her, og det er dem som har klart seg etter utplantingen. Samtidig er områdene rundt selve deponiet relativt uforstyrret etter at driften på Sandbekk ble lagt ned. I dette grenselandet er diversiteten av ulike vekster langt større.