Kirsten har vært på arbeidsopphold hos oss i mars 2024. I denne perioden har hun jobbet med vev og akvarell, inspirert av de ulike bergartene her. Sammensmeltningen av mineraler, sporene av istid, spor av mennesker som har jobbet i gruvene her. Selv skriver hun om sitt opphold:

"Det var fint å pendle mellom direktørboligen og atelieret på Velferden, med spor fra gruvearbeidernes arbeidslokaler. Fjellene og naturen. TID inspirerte meg. Tusenvis av år ligger gjemt bak de ulike mønstrene i steinene jeg plukket med meg i sekken. Jeg brukte oppslagsbøker, beundret vitenskapen, studerte symbol og tegn, betatt av all kunnskap som finnes. At man i årens løp har funnet ut at det i jordens indre er brennende lava! 

Jeg har alltid tenkt at de store monumentale fjellene er robuste og kan overleve et hvert lite menneskeliv. Kroppen er en skjør organisme full av mineraler. Kalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, magnesium og jern. På Sandbekk så jeg hvordan gruvedriften og utvinningen av malm har laget et stort inngrep i istidens landskap. Spor og avtrykk. Geniale oppfinnelser og brutale inngrep. Hvordan påvirker vi omgivelsene vi erobrer. Hvordan svarer naturen, når vi tar for oss, skamløs og grådig. Et unaturlig sår. En endring. Et eksotisk landskap av menneskeskapt natur. Sandkorn dekker store områder. Nifse gjerder avgrenser synkehull og dype gruveganger som ikke er trygge for ferdsel. Få av oss er uten skyld. Forbrukerne. Jeg bruker titanhvitt når jeg maler. Jeg bruker titan uten å være klar over det. Mens fjell blir sprengt i fillebiter. Mennesket og fjellet. Jeg er et fjell. Jeg er et menneske."