Lydia var på arbeidsopphold hos oss i april 2024. I denne perioden jobbet hun med ull fra norsk villsau, donert av en lokal bonde fra Sokndal. Ullen fra norsk villsau regnes som “uønsket” og store deler av ullen som blir klippet hvert år kastes for å råtne eller brennes. Selv skriver hun om sitt opphold:

“På Velferden grunnet jeg over ullen i parallell med gruvelandskapet og deponiet. Deponiet er et 6 millioner tonn monument til oppfattet verdi og offer; et tommelavtrykk fra presset av global handel, men også et symbol på et spesifikt, beriket og levende samfunn og fellesskap.

Under oppholdet på Velferden ønsket jeg å jobbe med ullen spontant, absorbere ånden og fysikaliteten i landskapet og formidle det gjennom mitt arbeide med filting, spinning og strikking. Ull som er klippet fra en sau beholder mer eller mindre sin form og dermed kan en slags kopi av dyret utfoldes med alle sine bergaktige variasjoner av farger og teksturer intakt. Filting bevarer det som sauen grodde og det kunstneriske uttrykket fra naturen. Spinning og strikking er en behandling av fibrene; som titandioksid blir “spunnet” fra mørk stein, fra noe røft og skittent til noe kontrollert og uniformt.

En del av denne prosessen er å skille den luftige ullen fra de lange dekkhårene som beskytter den norske villsauen mot elementene, men som også er kilden til deres avvisning fordi disse hårene er vanskelige å arbeide med. Å spinne med dekkhårene tar lengre tid og krever mer omsorg enn ull roving, men det er en påminnelse om ikke å avskrive avfallsproduktet hvis du kan.