Siri Austeen (b. 1961, NO) holds a degree in Fine Art from the Art Academy of Trondheim.
Austeen's artistic practice often revolves around investigative field recordings and long-term projects related to themes involving the interplay of individual, collective, and ecological structures. She explores these connections through sound installations, text, performance, and public art commissions.
She has presented works both nationally and internationally at venues including The National Museum, Henie Onstad Art Center, Ultima Oslo, Kunstnernes Hus, Gallery Rudolfinum in Prague, and Kurt-Kurt in Berlin.
Among her art commissions are: Civil Defense Signal for Fredrikstad Fortress, National Fortifications 2009, Ears of the Field #1-#2 at the Falstad Center 2009-2020, and South North Sound Exchange at Sørumsand Upper Secondary School, 2021.
In 2024, Austeen will do a solo exhibition at Lydgalleriet in Bergen, release the cassette Tides and Wanderings on Breton Cassette, and participate in the project Arctic Auditory at the Polar Museum, UIT, Tromsø.
Siri Austeen er opptatt av forhold mellom lyd, sted og virkelighet; hvordan ulike lytte-strategier påvirker vår opplevelse av virkeligheten og oss selv, som en sansende del av dette. En gjennomgående tematikk i hennes kunstneriske praksis er de individuelle, kollektive og økologiske strukturers inngripen i hverandre. Arbeidet kommer kommer gjerne til utrykk gjennom undersøkende feltopptak, deltakerbaserte prosjekt, installasjoner, performance og offentlige kunstoppdrag.
Siri har vært på arbeidsopphold hos oss i september og oktober 2023. I denne perioden har hun jobbet med lydopptak ute i feltet, blant annet oppe på Titania, samlet inn materialer til studio-tablå med lyd og objekter, og jobbet med tekst, med ord fra prosessindustrien og egen praksis. Selv skriver hun om sitt opphold:
"Under feltopptak på Sandbekk en dag, merket jeg at jernholdig flyvesand (avgangsmasse) festet seg til geofonens magnet. Dette inspirerte til en arbeidsmodell hvor ideer, fenomen, funn og kunstnerisk materiale utgjorde et felt av selvorganiserte elementer – tiltrukket - opphopet - sklidd ned i – falt i fra, eller gjenoppstått i, arbeidets til enhver tid varierende kraftfelt av energi. Det kunstneriske arbeidet antok konturer av et landskap i endring."
